«Fortellinger» av Bjørnstjerne Bjørnson er en samling fortellinger som trolig ble skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket utforsker temaer som natur, menneskelige relasjoner og personlige utfordringer gjennom ulike skikkelser, blant dem fremtredende personer som Arne og moren hans Margit, og illustrerer dybden i erfaringene fra livet på landet. I begynnelsen av samlingen introduserer det første kapittelet et levende naturlandskap mellom to fjell, der en samtale utspiller seg blant trærne om å kle selve fjellet. Denne lunefulle dialogen utvikler seg til en fortelling om Arnes opphav, og antyder hans forbindelse til et dansende miljø gjennom moren Margit og en mystisk skikkelse, Niilo Räätäli, som spiller en fremtredende rolle i livene deres. Etter hvert som kapittelet skrider frem, berører det Arnes uskyld og kompleksiteten i familieforholdene, og antyder at reisen hans vil innebære en dypere utforskning av identitet, kjærlighet og motgang.