«Kalevala» av Anonym er et grunnleggende epos bestående av finsk folklore, samlet på begynnelsen av 1800-tallet. Verket dreier seg om eventyrene til ulike mytologiske skikkelser, først og fremst Väinämöinen, Ilmarinen og Lemminkäinen, mens de beveger seg gjennom magiens og heltemotets riker i Kalevalas land og de fiendtlige områdene i Pohjola. Det gjenspeiler Finlands kulturelle og mytologiske arv og fremhever temaer som skapelse, konflikt og tradisjonens betydning. I begynnelsen av «Kalevala» blir vi kjent med den legendariske skikkelsen Väinämöinen, som ble født etter en lang svangerskapsperiode i morens livmor. Som helt har han stor visdom og mange talenter, blant annet evnen til å skape og forme verden rundt seg. Innledningen presenterer hans lengsel etter å oppleve lyset fra solen og månen, og viser hans aktive rolle i utformingen av landskapet og hans forbindelse til de overjordiske elementene. Midt i eventyrene møter han motstand fra en lapplender og forsøker å utføre oppgaver som fører ham ut på en reise fylt av utfordringer og kreativitet, noe som antyder bredden i fortellingene som følger i dette episke vevet av historier.