«Enkens Søn» av Herman Bang er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet, nærmere bestemt i sammenheng med den tidlige moderne europeiske litteraturen. Dette gripende verket kretser rundt temaer som morskap, sosiale forventninger og utfordringene knyttet til følelsesmessig motstandskraft i et avsondret, aristokratisk miljø. Det utforsker det nære forholdet mellom en enke, grevinnen av Waldeck, og hennes sønn Otto Heinrich, mot bakteppet av samfunnsendringer og personlige ofre. Handlingen utspiller seg i et stille kloster der den lille priorinnen og sønnen hennes har et nært bånd. Otto Heinrich, en livlig og rampete ung mann, vokser opp under sin kjærlige mors årvåkne blikk, mens hun balanserer sine plikter med lengselen etter sønnens lykke. Da han går inn i militærtjenesten, utforsker fortellingen familiekjærlighetens kompleksitet under presset fra plikt og samfunnets forventninger. Da Otto Heinrichs livssituasjon endres dramatisk som følge av hans altfor tidlige død, kjemper priorinnen med sorgen og livets harde realiteter uten sønnen. Romanen rommer en mild, men dyptgripende skildring av kjærlighet, tap og de uutslettelige båndene som knytter en mor til barnet sitt.