«抱朴子» av Hong Ge er et litterært verk skrevet mellom 317 og 318 e.Kr. under Kinas turbulente Jin-dynasti. Teksten er delt inn i esoteriske indre kapitler og offentlige ytre kapitler, og bygger bro mellom taoistisk og konfuciansk tenkning. De indre kapitlene utforsker teknikker for å oppnå udødelighet, kinesisk alkymi, eliksirer og demonologi, mens de ytre kapitlene undersøker litteratur, politikk og samfunn. Tittelen betyr «Mesteren som omfavner enkelhet», noe som gjenspeiler Ge Hongs forfatterpseudonym og filosofi om å bevare autentisiteten i en verden i forandring.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/Baopuzi