«Osteopatiens filosofi» av A. T. Still er en vitenskapelig publikasjon skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken utforsker prinsippene og filosofien bak osteopatien, med mål om å gi et grunnlag for utøvelsen og forståelsen av denne medisinske vitenskapen uten å basere seg på tradisjonelle medisinske tilnærminger. Den søker å etablere en ny måte å betrakte helse og sykdom på gjennom en detaljert forståelse av anatomien og kroppens naturlige funksjoner. Innledningen til denne avhandlingen legger grunnlaget for utforskningen av osteopatien ved å ta for seg forfatterens vei mot å utvikle disse ideene. A. T. Still erklærer sin hensikt om å gi et helhetlig rammeverk for forståelsen av kroppens systemer og understreker anatomien som en kjernekomponent i osteopatisk praksis. Han kritiserer tradisjonell medisin, tar avstand fra legemiddelbaserte tilnærminger og hevder at det er nødvendig med en dypere forståelse av kroppens normale og unormale tilstander. Teksten fremhever nødvendigheten av et kunstnerisk syn på anatomien og oppfordrer utøvere til å visualisere menneskekroppen som en helhet og forstå sammenhengene mellom de ulike systemene. Alt i alt fungerer begynnelsen av boken som et grunnlag for de detaljerte prinsippene som vil bli utdypet i senere kapitler.