«Gylne dåder» av Cornelis Johannes Kieviet er en historisk roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken skildrer levende den turbulente tiden på slutten av 1400-tallet, med særlig fokus på konflikten mellom fraksjonene Hoeks og Kabeljauws i Nederlandene i en periode preget av krigføring og politiske intriger. Sentralt i fortellingen står Jan van Schaffelaar, en modig ridder hvis lederskap og tapperhet blir satt på prøve når han leder sin gruppe ryttere inn i et voldsomt slag om kontrollen over byen Barneveld. Romanens åpning introduserer leserne for den historiske rammen i 1482, der en liten gruppe tungt bevæpnede ryttere, ledet av den formidable Jan van Schaffelaar, galopperer mot Barneveld. Etter hvert som spenningen stiger, fanger fortellingen den innledende begeistringen ved deres stormangrep mot de okkuperende fiendestyrkene, som fører til et tragisk, men tappert forsvar da de blir omringet. Kapitlet setter en dramatisk tone og skildrer den sterke lojaliteten og de desperate omstendighetene Van Schaffelaar og hans menn møter når de navigerer krigens brutale virkelighet, samtidig som det fremhever temaer som mot, offer og kampen for ære i en kaotisk verden.