”玉支机” av Tianhuazangzhuren er en fiktiv fortelling som trolig ble skrevet på slutten av 1800-tallet. Handlingen utspiller seg i naturskjønne omgivelser og fokuserer på livene til begavede mennesker og deres søken etter poesi og kjærlighet. Sentrale i fortellingen er personer som 管灰, en høytstående embetsmann med en begavet datter ved navn 彭秀, hvis skjønnhet og talent blir gjenstand for beundring og intriger. I romanens innledende del blir vi kjent med den fredfulle skjønnheten i 青田县 og dens fremtredende skikkelser. 管灰, hovedpersonen, nyter naturens prakt, men står overfor den presserende oppgaven å arrangere ekteskap for sine begavede barn. Fortellingen utforsker humoristiske møter mellom ham og en ung landsbyboer, som avdekker ambisjoner om kunstneriske prestasjoner samtidig som de antyder forhold ved hoffet. Etter hvert som 管灰 erkjenner talentene rundt seg, særlig hos en lovende ung poet, legges grunnlaget for sammenvevde skjebner knyttet til kjærlighet, kunstnerisk rivalisering og samfunnets forventninger.