«Tempeste» av Ada Negri er en diktsamling skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket gjenspeiler temaer som kamp, kjærlighet, oppofrelse og livets harde realiteter, med særlig fokus på de vanskelighetene arbeiderklassen møter. Det fremstiller et vev av stemmer og fortellinger som beveger seg gjennom følelsesmessige landskaper, og utforsker både personlige og kollektive erfaringer. Åpningen av «Tempeste» introduserer leseren for en rekke kraftfulle vers som fanger essensen av styrke og motstandskraft. Det første diktet, «A Te, Mamma», uttrykker dyp takknemlighet og beundring for talerens mor og rommer temaer som morskjærlighet og støtte i møte med livets motgang. Etter hvert som samlingen skrider frem, blir vi konfrontert med sterke bilder av fattigdom og fortvilelse, som skjebnen til en familie som står overfor tvangsutkastelse, noe som fremhever samfunnsmessige urettferdigheter. Hvert dikt synes å hente næring fra levende følelsesmessige erfaringer og gir en gripende refleksjon over kjærlighet, tap, arbeid og menneskehetens utholdende ånd midt i lidelsen. Denne innledende delen setter tonen for resten av samlingen, som lover en rik utforskning av menneskets vilkår.