«Orazioni» av Ada Negri er en samling taler skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken reflekterer over livet og arven etter Alessandrina Ravizza, en kvinne som viet seg til sosial rettferdighet og til å løfte samfunnets marginaliserte. Gjennom sine betydningsfulle handlinger, blant annet ved å grunnlegge skoler og yte hjelp til fattige, symboliserer Ravizza menneskelig motstandskraft og medfølelse. Åpningen av «Orazioni» introduserer Alessandrina Ravizzas dype innflytelse på lokalsamfunnet hennes ved å skildre hennes alvorstunge møte med et begravelsesfølge i Milano. Fortellingen fanger hennes urokkelige ånd og engasjement idet hun i stillhet følger vognen med en navnløs avdød, og knytter sin egen tapsfølelse til folkets kollektive sorg. Negri legger grunnlaget for Ravizzas portrett som en skikkelse preget av ynde og styrke, der hennes menneskelighet forenes med en dyp forståelse av samfunnets lidelser, samt betydningen av å møte og lindre andres smerte. Dette kraftfulle bildet etablerer temaet medfølelse og sosialt ansvar som går igjen gjennom hele verket.