«Slægten» av Gustav Wied er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken kretser rundt den komplekse dynamikken i familien v. Leunbach, med særlig fokus på baron Helmuth Hieronimus v. Leunbach, som forsøker å navigere mellom familiens forventninger og samfunnets endringer. Temaer som arv, kjærlighet og konflikten mellom gamle og nye livsformer blir trolig utforsket gjennom fortellingen. Åpningen av «Slægten» legger grunnlaget for baronfamiliens tilbakegang og skildrer opprettelsen av Baroniet Næsset samt den dystre erkjennelsen av at familiens formue har blitt redusert. Leserne møter Helmuths foreldre, den aldrende baronen og baronessen, som kjemper med arven sin mens Helmuth forbereder seg på å arve det gjenværende godset. Ankomsten av hans nygifte hustru, Alvilda, bringer både spenning og uro, idet Helmuth tilpasser seg sine mange roller og husholdningen deres utvikler seg, samtidig som relasjonene til andre familiemedlemmer flettes inn. Fortellingen antyder kommende sosiale sammenkomster, noe som delvis kommer til uttrykk gjennom forberedelsene til dette nye kapitlet i livene deres.