«Letture sopra la mitologia vedica» av Angelo De Gubernatis er et vitenskapelig verk skrevet på slutten av 1800-tallet. Teksten går i dybden på den vediske mytologiens kompleksitet og har som mål å belyse de sentrale mytene og guddommene, samtidig som den utforsker deres betydning for menneskets forståelse av det guddommelige. Den fungerer som et grunnleggende verk for dem som er interessert i sammenlignende mytologi og den historiske utviklingen av oldtidens trosforestillinger. I begynnelsen av verket presenteres forfatterens beundring for den fremstående forskeren Ernesto Renan, og hans egen vei mot forståelsen av sammenlignende filologi og mytologi kommer til uttrykk. De Gubernatis forteller om sine tidlige vanskeligheter med emnet, sin etter hvert oppståtte fascinasjon for det italienske språkets opprinnelse, og hvordan denne nysgjerrigheten førte ham til å utforske østlige tekster, særlig tekster fra den indiske tradisjonen, noe som til slutt formet hans vitenskapelige virke. Han legger grunnlaget for en diskusjon av vediske myter og drøfter deres utvikling fra fysiske fremstillinger til dypere metafysiske begreper, noe som antyder at boken vil bevege seg gjennom ulike betydningslag i de vediske tekstene.