«Old English Libraries» av Ernest A. Savage er en historisk fremstilling utgitt tidlig på 1900-tallet. Den utforsker hvordan bøker ble fremstilt, samlet inn og brukt i middelalderen, særlig innenfor rammen av engelske biblioteker og klosterliv. Boken går trolig i dybden på bøkenes betydning for å fremme den litterære kulturen i denne perioden, og fremhever klosterinstitusjonenes rolle i å bevare og fremme kunnskap. Innledningen presenterer bøkenes betydning i de tidlige irske klostrene og understreker deres doble rolle som redskaper for åndelig hengivenhet og intellektuell søken. Savage drøfter den historiske utviklingen av klosterpraksiser som prioriterte litterære studier, og beskriver skikkelser som Sankt Patrick og Sankt Columba som avgjørende i denne omformingen. Teksten legger grunnlaget for å forstå hvordan disse tidlige praksisene banet vei for fremveksten av biblioteker og bokproduksjonskulturen i England, sammen med klostervesenets ulike påvirkninger som formet utdanningsvirksomheten gjennom hele middelalderen.