"Fortuna" av Enrique Pérez Escrich er en skjønnlitterær fortelling, trolig skrevet på slutten av 1800-tallet. Denne populære spanske hundefortellingen dreier seg om eventyrene til en hund ved navn Fortuna, som blir en avgjørende medhjelper i redningen av en kidnappet gutt, og fremhever temaer som lojalitet og heltemot. Innledningen til "Fortuna" introduserer en utmattet løshund som vandrer gjennom en øde landsby under den brennende sommersolen. Mens hunden leter etter vann, møter den fiendtlighet fra lokalbefolkningen, som oppfatter den som en rabiat trussel. Akkurat idet situasjonen tilspisser seg og hunden står overfor en overhengende fare, klarer den å finne tilflukt i hagen til Don Salvador, en godhjertet og eldre mann. Dette møtet legger grunnlaget for et dypt bånd mellom Fortuna og Don Salvadors barnebarn, Juanito, og etablerer et fundament av vennskap og lojalitet som vil bli avgjørende for de videre hendelsene i fortellingen.