«醒世姻緣» av Songling Pu er et skjønnlitterært verk skrevet mot slutten av 1600-tallet. Fortellingen kretser rundt 晁大舍, en ung og velstående mann hvis overdådige livsstil fører ham inn i en rekke eventyr preget av kjærlighet, begjær og overnaturlige hendelser, blant annet et møte med en mystisk reveånd. Romanen utforsker temaer som moral, følgene av nytelsessyke og menneskelige relasjoners kompleksitet. I den innledende delen av fortellingen presenteres 晁大舍, en velstående og sorgløs person som hengir seg til en hedonistisk livsstil fylt med jakt, festligheter og romantiske utskeielser. Faren hans, 晁秀才, skildres som en lærd mann som strever med å tjene til livets opphold, mens moren til 晁大舍 skjemmer ham bort. Til tross for familiens beskjedne midler tiltrekker 晁大舍s karisma seg en krets av rike venner, og han blir involvert i ulike eventyr, blant annet en rekke jaktturer. Den hensynsløse atferden hans kulminerer i et skjebnesvangert møte med en reveånd under en jakttur, noe som får uforutsette følger og legger grunnlaget for konflikt og forvandling i forholdet hans, særlig til hustruen, samt for hans nyvakte følelser for en vakker artist. Innledningen legger grunnlaget for temaer som overdrivelse, konsekvenser og det overnaturlige, og antyder de moralske lærdommene som skal komme.