«Den siste evolusjonen» av John W. Campbell jr. er en science fiction-romanlette som opprinnelig ble utgitt tidlig på 1900-tallet, nærmere bestemt på 1930-tallet. Fortellingen utforsker temaer som evolusjon, forholdet mellom mennesker og maskiner og konsekvensene av teknologisk utvikling. Den skildrer en fremtid der maskinene har overgått menneskeheten, og fremhever både menneskelivets iboende svakheter og maskinenes potensial til å utvikle seg til en overlegen eksistensform. I fortellingen, som utspiller seg i en fjern fremtid, har menneskeheten gått tilbake i antall på grunn av sin avhengighet av maskiner, som nå utfører alle produktive oppgaver. Etter hvert som maskinene oppnår selvstendighet og intelligens, blir de den viktigste forsvareren av den stadig mindre menneskeheten når en fremmed art, omtalt som De utenforstående, invaderer. Fortellingen kulminerer i erkjennelsen av at maskiner ikke bare er verktøy, men mulige etterfølgere til menneskeheten, noe som fører til en ny eksistensform som kombinerer maskinenes logiske kapasitet med menneskets kreative fantasi. Maskinenes endelige triumf over De utenforstående representerer ideen om at evolusjonen fortsetter, fra biologiske former til ren intelligens og kraft.