«Zoölogische Philosophie» av Jean Baptiste Pierre Antoine de Monet de Lamarck er et vitenskapelig verk som trolig ble skrevet tidlig på 1800-tallet. Verket drøfter zoologiens filosofiske grunnlag og prinsipper og utforsker dyrenes naturhistorie og klassifisering. Det har som mål å gi innsikt i de evolusjonære prosessene som styrer utviklingen av ulike arter, og i de underliggende mekanismene som driver deres egenskaper. I begynnelsen av «Zoölogische Philosophie» finner vi et forord der professor C. Ph. Sluiter reflekterer over den historiske konteksten for Lamarcks verk og anerkjenner hans betydningsfulle, men ofte oversette bidrag til biologisk vitenskap. Lamarck understreker betydningen av å observere og tolke forholdet mellom levende organismer og foreslår en systematisk tilnærming til å forstå livets mangfold. Teksten fremhever Lamarcks engasjement for å klargjøre det evolusjonære forholdet mellom arter og introduserer sentrale begreper som tilpasning, utviklingen av organer gjennom bruk og naturhistoriens filosofiske grunnlag. Lamarcks verk legger grunnlaget for en detaljert gjennomgang av zoologiens prinsipper, som vil følge i de påfølgende delene av teksten.