«Djengis Khan» av Jacob Abbott er en historisk fremstilling skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken gir en detaljert skildring av Djengis Khans liv og bedrifter, som regnes som en av historiens mest berømte erobrere, og går i dybden på de kulturelle og samfunnsmessige strukturene i det mongolske imperiet. Gjennom fortellingen om Djengis Khan vil leserne sannsynligvis møte temaer som makt, lederskap og dynamikken i de tidlige nomadiske sivilisasjonene. Boken innledes med en undersøkelse av det pastorale livet i Asia, med vekt på de fire livsoppholdsmåtene som formet de tidlige menneskesamfunnene: jakt, husdyrhold, sanking og jordbruk. Den etablerer en ramme for å forstå nomadestammene i Sentral-Asia og beskriver deres avhengighet av husdyrhold samt den påfølgende utviklingen av patriarkalske styreformer. Abbott introduserer Djengis Khan som en sentral skikkelse blant disse stammene. Han steg fra en beskjeden pastoral bakgrunn til å bli en mektig høvding hvis arv skulle endre historiens gang. De innledende kapitlene legger grunnlaget for det komplekse samspillet mellom kultur, miljø og krigføring som skulle prege det mongolske imperiet under Djengis Khans regjeringstid.