«Opiumsmonopolet» av Ellen N. La Motte er en historisk fremstilling skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket utforsker de komplekse problemstillingene knyttet til opiumshandelen, med særlig vekt på Storbritannias rolle i opiumsmonopolet og dets konsekvenser for ulike land, deriblant India og Kina. La Mottes undersøkelse bygger på en blanding av personlige erfaringer og omfattende forskning, med mål om å kaste lys over de moralske og økonomiske følgene av opiumstrafikken. I begynnelsen av fortellingen skildrer forfatteren sin opprinnelige uvitenhet om opiumshandelen, som endres gjennom en samtale med en ung hindu på et skip til Japan, der han lidenskapelig kritiserer britisk opiumspolitikk i India. Dette møtet utløser hennes undersøkelse av emnet, som fører til at hun oppdager den britiske regjeringens avgjørende rolle i å fremme opiumshandelen i koloniene. Hun beskriver besøk i opiumsbutikker og -huler i ulike deler av Det fjerne østen, og avdekker en systematisk, myndighetsstøttet industri som tjener på avhengigheten og fornedrelsen av koloniserte folk. Den innledende delen legger grunnlaget for en grundigere utforskning av opiumsmonopolets globale konsekvenser og de etiske dilemmaene som kolonialisme og narkotikaavhengighet reiser.