«Irlands rundtårn; eller, Tuath-De-Danaanenes historie» av Henry O’Brien er en historisk fremstilling skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken fokuserer på å utforske opprinnelsen til, formålet med og betydningen av Irlands gamle rundtårn, og antyder en forbindelse til Tuath-de-Danaanene, en mytisk folkegruppe i irsk folklore som ofte forbindes med en høyt utviklet sivilisasjon og magiske praksiser. O’Brien hevder at disse strukturene er eldre enn kristendommen og har dype forbindelser til hedenskap og østlige åndelige tradisjoner, og fremsetter teorier om deres arkitektoniske og symbolske betydning. I begynnelsen av verket presenterer O’Brien sitt ambisiøse mål om å bevise at rundtårnene ble bygget lenge før kristendommens ankomst til Irland, og tilbakeviser ulike eksisterende teorier om deres formål, for eksempel at de var kristne klokketårn eller tilfluktssteder. Han sammenligner tårnenes arkitektoniske stil med andre oldtidsstrukturer og antyder en hedensk opprinnelse knyttet til østlige religiøse praksiser. Gjennom henvisninger til historiske kilder, irsk folklore og symbolske tolkninger legger O’Brien grunnlaget for en omfattende undersøkelse av den kulturelle og åndelige betydningen til disse arkitektoniske underverkene.