«Rowlandsons Oxford» av A. Hamilton Gibbs er en historisk skildring skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket utforsker studentenes sosiale liv og skikker ved Oxford-universitetet på 1700-tallet, med utgangspunkt i datidens studenters erfaringer og sammenligner dem med moderne tid. Boken fanger på intrikat vis likhetene og forskjellene i disse studentenes liv og formidler deres ambisjoner, utfordringer og universitetets livlige kultur. I begynnelsen av boken reflekterer Gibbs over den ofte oversette historiske konteksten til Oxford-universitetet og beklager humoristisk at samtidens studenter sjelden spør om forgjengernes erfaringer. Gjennom en blanding av historiske anekdoter og observasjoner skisserer han den sosiale dynamikken blant 1700-tallets studenter og viser deres daglige rutiner med fritid, utdanning og sosialt samvær. Fortellingen drøfter både munterheten og bekymringene disse studentene opplevde, gjennom sammenligninger med moderne studenter, og viser at universitetets grunnleggende erfaringer og følelser har forblitt bemerkelsesverdig like til tross for endringer i klesdrakt og etikette. Gibbs’ livlige prosa legger grunnlaget for en dypere utforskning av studentlivet i fortiden, flettet sammen med Rowlandsons illustrasjoner som fremkaller tidens ånd og sjarm.