«Le notti degli emigrati a Londra» av Ferdinando Petruccelli della Gattina er et historisk skjønnlitterært verk skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen fokuserer på livene til landflyktige fra Ungarn, Polen og Calabria som samles i London for å dele historiene sine om kamp og ambisjoner. Boken fletter personlige fortellinger sammen med bredere politiske temaer og reflekterer over de omveltende revolusjonene i Europa i denne perioden. I begynnelsen av fortellingen presenterer rollefiguren Maurizio Zapolyi seg selv og gir et innblikk i sin adelige ungarske slekt og de skammelige omstendighetene som tvang ham i eksil. Han beskriver sin tragiske familiehistorie, med forfølgelsen av moren som sentrum, og de gripende hendelsene som førte til at faren hans dro av sted for å hevne hennes ære. Etter hvert som historien utfolder seg mot bakteppet av revolusjonær glød, anslår åpningen en tone av dramatisk personlig konflikt, samtidig som den antyder de kollektive erfaringene til de landflyktige og varsler mektige temaer som identitet, patriotisme og jakten på rettferdighet.