«Vecchie storie d’amore» av Adolfo Albertazzi er en samling fiktive fortellinger skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket utforsker ulike historier som undersøker kjærlighetens og menneskelige lidenskapers finurligheter på tvers av forskjellige miljøer og skikkelser. Fortellingene gjenspeiler sannsynligvis samfunnsnormer, personlige konflikter og den tidløse karakteren ved romantiske forviklinger som overskrider tiden. Den innledende delen introduserer leserne for Ugo, en ung væpner i husholdningen til castellano di Ripalta, som er oppdratt med kjærlighet og i forventning om å bli slått til ridder. Ugo har utviklet et nært og lekent forhold til Madonna Ginevra, borgens frue, men etter hvert som han blir eldre, blir han oppmerksom på de spirende følelsene sine for henne. Denne innledende delen legger grunnlaget for Ugos indre uro når han strever med ulykkelig kjærlighet og voksenlivets kompleksitet, og rommer den følelsesmessige dybden og romantiske spenningen som trolig vil bli et tilbakevendende tema gjennom hele samlingen.