«Il passaggio: Romanzo» av Sibilla Aleramo er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken ser ut til å utforske det komplekse følelseslandskapet til en kvinne som reflekterer over livet sitt, forholdene sine og kjærlighetens og oppofrelsens natur. Hovedpersonen grubler over identiteten sin, forbindelsene til foreldrene sine, hvilken innvirkning fortiden har hatt, samt sine ambisjoner om frihet og selvforståelse. Romanens åpning fordjuper leseren i hovedpersonens introspektive tanker mens hun navigerer gjennom ensomheten og de følelsesmessige kampene sine. Teksten begynner med refleksjoner over stillhet, noe som etablerer en tone av dyp ettertanke. Fortelleren reflekterer over oppveksten sin, foreldrenes motstridende egenskaper og de iboende konfliktene i seg selv. Når hun minnes bittersøte minner om morskap og kjærlighet, særlig ønsket om å knytte seg til sønnen sin, kjemper hun også med konsekvensene av valgene sine. Spenningen mellom lengselen etter uavhengighet og ansvaret som mor utspiller seg og varsler de dyptgripende følelsesmessige konfliktene som vil prege reisen hennes gjennom hele fortellingen.