«Peregrinaciones» av Rubén Darío er en reiseskildring skrevet på begynnelsen av 1900-tallet. Verket gjengir forfatterens observasjoner og refleksjoner under et besøk på Exposition Universelle i Paris i 1900, og viser frem byen samt dens kunstneriske og arkitektoniske underverker. Fortellingen er rik på beskrivelser og fremhever begivenhetens livlighet og det kulturelle møtet som kjennetegner Paris. Innledningen til «Peregrinaciones» lar leseren fordype seg i den travle atmosfæren i Paris mens forberedelsene til den storslåtte utstillingen utfolder seg. Darío beskriver levende kaoset og skjønnheten i byens arkitektur og sammenligner den med et mytisk syn sett fra høydene i Eiffeltårnet. Mens folkemengder med ulik bakgrunn strømmer til byen, reflekterer han over verdensutstillingens betydning for å feire menneskelig kreativitet og fremskritt. Prosaen er utsmykket og lyrisk, med vekt på gledene ved kunst og kultur, samtidig som den legger til rette for den videre reisen gjennom utstillingen.