«Pierre Curie» av Marie Curie er en biografisk fremstilling skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket beskriver Pierre Curies liv og prestasjoner, den banebrytende fysikeren som er kjent for sin banebrytende forskning på radioaktivitet. Boken gir ikke bare innsikt i Pierre Curies vitenskapelige bidrag, men også et personlig innblikk i familielivet hans, forholdene hans og utfordringene både han og hans kone, Marie Curie, møtte da de navigerte i vitenskapens og akademias verden. I begynnelsen av biografien reflekterer Marie Curie over sin nøling med å skrive om Pierres liv, og understreker at hun foretrakk at andre som hadde kjent ham lenger, skulle gjøre det. Hun redegjør for sin hensikt om å bevare minnet om ham på en autentisk måte. De innledende kapitlene går inn på Pierres bakgrunn og beskriver oppveksten hans i en beskjeden familie av lærere, samt hans tidlige fascinasjon for naturen og vitenskapen, som ble utviklet gjennom praktisk utforskning. Etter hvert som han blir eldre, går fortellingen over til hans akademiske livsløp og fremhever viktige milepæler, som samarbeidet med broren Jacques og den betydningsfulle oppdagelsen av piezoelektrisitet. Gjennom Maries perspektiv møter leseren ikke bare Pierre Curies vitenskapelige briljans, men også de personlige sidene ved livet hans som formet karakteren og karrieren hans.