«La Radiologie et La Guerre» av Marie Curie er en vitenskapelig publikasjon skrevet på begynnelsen av 1900-tallet. Verket fokuserer på den avgjørende rollen radiologien, særlig bruken av røntgenstråler, spilte i krigsmedisinen, spesielt ved diagnostisering og behandling av skader soldater hadde pådratt seg. Curies erfaringer og bidrag under krigen fremhever fremskrittene innen medisinsk bildediagnostikk og dens anvendelser i akutte medisinske situasjoner. Tekstens innledning presenterer betydningen av røntgenstrålene, som ble oppfunnet i 1895, og deres utvikling til et medisinsk diagnostisk verktøy som revolusjonerte undersøkelsen av traumepasienter på slagmarken. Curie forteller om sitt eget engasjement i organiseringen og iverksettingen av radiologiske tjenester for å møte det akutte behovet for medisinsk bildediagnostikk under krigen. Innledningen beskriver utviklingen av mobile radiologienheter, opplæringen av personell og de logistiske utfordringene som oppsto ved behandlingen av sårede soldater, og legger dermed grunnlaget for en utforskning av både de tekniske og praktiske sidene ved radiologien i militærmedisinen.