«Dictionnaire raisonné de l'architecture française du XIe au XVIe siècle – Tome premier» av Eugène Viollet-le-Duc er en detaljert vitenskapelig publikasjon skrevet på midten av 1800-tallet. Denne omfattende ordboken fokuserer på fransk arkitektur, nærmere bestemt fra 1000- til 1500-tallet, og utforsker dens historiske utvikling og stilarter. Verket fungerer både som et oppslagsverk og som en hyllest til middelalderens arkitektoniske prinsipper og finesser. Innledningen til verket skisserer forfatterens dype beundring for middelalderens franske arkitektur og understreker mangelen på tilstrekkelige ressurser og vitenskapelig oppmerksomhet da han begynte sine studier 25 år tidligere. Viollet-le-Duc reflekterer over de betydelige fremskrittene i forståelsen og verdsettelsen av historiske monumenter som har funnet sted siden den gang. Han drøfter utviklingen av arkitektoniske former og stilarter, betydningen av å klassifisere disse etter epoke, samt det avgjørende forholdet mellom arkitekturen og den kulturelle konteksten den ble utviklet i. Hans mål er til syvende og sist å formidle middelalderarkitekturens dybde og rikdom og oppmuntre til fremtidige studier som kan verdsette dens betydning i fransk historie.