"Suicida" av Camilo Castelo Branco er en gripende roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken utforsker temaet selvmord og undersøker de komplekse følelsene knyttet til tap, fortvilelse og menneskets livsvilkår gjennom en tragisk skikkelses perspektiv. Den gjenspeiler det samfunnsmessige presset og de personlige kampene hovedpersonen utsettes for, og som hun til slutt bukker under for når omstendighetenes mørke overmanner henne. Fortellingen dreier seg om Elisa Loeve-Weimar, en kvinne med enestående skjønnhet og talent som opplever ødeleggende tap gjennom livet, blant annet sine elskede barns død og sammenbruddet i ekteskapet med José Joaquim Gonçalves Basto. Mens hun kjemper med drømmer som svinner hen og sitt mentale forfall, avdekker Elisas ferd dybden i fortvilelsen hennes og samfunnets forsømmelse av mennesker som lider følelsesmessig. Til slutt, stilt overfor livets smertefulle virkelighet og i troen på at hun er dømt til elendighet, tar hun sitt eget liv. Hun etterlater seg en refleksjon over de tragiske konsekvensene av fortvilelse og uforløst potensial, samtidig som fortellingen veves sammen med forfatterens bredere kommentarer om kjærlighet, tap og samfunnets likegyldighet.