«Agulha em Palheiro» av Camilo Castelo Branco er en roman skrevet på midten av 1800-tallet. Handlingen begynner i 1803 og dreier seg om livet til Francisco Lourenço Gomes, en talentfull og ambisiøs skomaker i Lisboa som forguder poeten Manuel Maria Barbosa du Bocage. Sentrale temaer i fortellingen er kjærlighet, ambisjon og møtet mellom samfunnsklasser, særlig fordi Francisco gjennom poesi og personlige forbindelser streber etter å bli mer enn bare en håndverker. I begynnelsen av romanen blir leseren kjent med den atten år gamle Francisco, som allerede driver farens skomakervirksomhet. Hans beundring for Bocage får ham til å hjelpe poeten ved å forsyne ham med vellagde støvler, noe som igjen slynger ham inn i Lisboas poetiske kretser. Etter hvert som han blir stadig mer opptatt av poesi og av følelsene for sin elskede Maria Luciana, utforsker fortellingen spenningene mellom hans beskjedne opphav og hans ambisjoner om et bedre liv. Denne innledende delen legger grunnlaget for Franciscos indre konflikter, samfunnsmessige utfordringer og håpet som poesi og kjærlighet bringer inn i livet hans.