«Arkiakonen» av Camilo Castelo Branco er en roman skrevet på midten av 1800-tallet. Verket går inn i de komplekse relasjonene i en portugisisk kjøpmannsfamilie, med særlig vekt på den forbudte kjærligheten mellom kjøpmannen Antonio José da Silva og den unge Rosa Guilhermina, datteren til en arkiakon. Fortellingen kritiserer samfunnets normer og utforsker temaer som lidenskap, plikt og ekteskapets begrensninger. I begynnelsen av romanen blir vi kjent med Antonio José da Silva, en velstående, men misfornøyd kjøpmann i Porto, som nærer en stadig sterkere forelskelse i den vakre og uskyldige Rosa Guilhermina, som bare er femten år. Rosa lever under vergemål av sin far, arkiakonen, som insisterer på å finne et passende ekteskap for henne ved å forberede henne på en forening med Antonio. Rosa gjør imidlertid motstand og foretrekker å unngå denne skjebnen; hun gir til og med uttrykk for at hun er villig til å gå i kloster som et alternativ. Denne spenningen danner utgangspunktet for en fortelling om ulykkelig kjærlighet, samfunnsmessig press og ungdommens lengsel etter selvstendighet, slik det kommer til uttrykk i Rosas samtaler og hemmelige møter med José Bento, en lokal gutt. Innledningen setter en levende og dramatisk tone for den påfølgende konflikten og følelsesmessige uroen.