«Beatrice» av H. Rider Haggard er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen kretser rundt Beatrice Granger, en ung kvinne som strever med tapet av moren sin og reflekterer over livet sitt i en skumringsfylt setting ved havet. Fortellingen etablerer temaer som kjærlighet, tap og den menneskelige ånd når Beatrice tenker tilbake på fortiden sin, samtidig som hun opplever betydningsfulle hendelser som fører til omveltende erfaringer. I begynnelsen av boken blir vi introdusert for Beatrice, som står på Dog Rocks, der hun betrakter det rolige havet og reflekterer over livet sitt og minnet om moren, som døde sju år tidligere. Ettertenksomheten hennes blir avbrutt av tåken som kommer sigende, og som symboliserer usikkerheten omkring fremtiden hennes. Samtidig blir vi introdusert for Geoffrey Bingham, en dyktig jeger som er fast bestemt på å felle vilt. Etter hvert som fortellingen utfolder seg, krysses veiene deres når Beatrice, som har gått seg vill i tåken mens hun ror, uvitende hjelper Geoffrey i jakten på en skadeskutt fugl og dermed baner vei for den uunngåelige forbindelsen mellom dem, midt i prøvelsene som venter dem. Denne innledende rammen skaper en følelsesladet atmosfære og varsler utfordringene begge skikkelsene vil møte når de navigerer gjennom sine skjebner, sammenvevd av kjærlighet og motgang.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/Beatrice_(novel))