«Gåsemannen» av Jakob Wassermann er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Den utforsker temaer som samfunnsendring, personlig kamp og familierelasjoner, og kretser hovedsakelig rundt livene til Gottfried Nothafft, en vever i en liten tysk by, og sønnen hans Daniel. Etter hvert som historien utfolder seg, går den inn på industrialiseringens innvirkning på tradisjonelle levemåter og hvordan mennesker strever etter å nå sine mål til tross for motgang og skuffelser. Innledningen av fortellingen introduserer oss for det landlige Eschenbach og livet til Gottfried Nothafft, en vever hvis virksomhet trues av fremveksten av maskinproduserte tekstiler. Hans sterke ønske om en sønn blir til slutt oppfylt, men livet hans blir stadig mer tynget av fattigdom og fortvilelse etter hvert som industrien forstyrrer deres levebrød. Da Gottfrieds økonomiske problemer tilspisser seg, avslører han overfor svogeren sin, Jason Philip Schimmelweis, at han har en skjult sparebeholdning, i håp om å sikre familien sin en fremtid, særlig Daniel. Idet historien begynner, antyder spenningene som springer ut av fattigdom, ambisjoner og familiens forventninger, den komplekse dynamikken som vil forme livene til disse personene.