«Betuwsche novellen, en Een reisgezelschap» av Jacobus Jan Cremer er en samling noveller skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket tegner et bilde av livet på den nederlandske landsbygda og utforsker temaer som fellesskap, moral og individuelle utfordringer gjennom ulike personers perspektiv, samtidig som deres dagligliv og samspill skildres. Sentrale personer omfatter blant andre Peter Janssen, en dagarbeider, og Wiege-Mie, en ung kvinne som ble oppdratt av en omsorgsfull familie etter å ha blitt funnet forlatt som spedbarn, og som møter samfunnsmessige utfordringer. Samlingen åpner med at vi blir kjent med Peter Janssens husholdning, mens han diskuterer lokale rykter om en enkes død, Heintje, og hvilke følger dette får for lokalsamfunnet, særlig for Wiege-Mie, som nå står uten støtte. Fortellingen går inn i kvelden hos Peter og hans kone, der de sammen ber og reflekterer over sitt beskjedne liv, noe som viser familiedynamikken og bekymringene deres. Vi får vite om Wiege-Mies vanskelige situasjon etter at hun mister hjemmet sitt, og hvordan problemene hennes fører til at hun blir tatt opp i Janssen-familien, noe som antyder hennes motstandskraft og temaet om en familie man finner midt i motgang. Alt i alt legger denne innledningen grunnlaget for temaene medfølelse og landsbygdslivets harde realiteter, som utfolder seg gjennom hele samlingen.