«De lelie van 's-Gravenhage» av Jacobus Jan Cremer er en roman som sannsynligvis ble skrevet på slutten av 1800-tallet. Historien utspiller seg mot et historisk bakteppe og åpner med en mystisk og uhyggelig reise som finner sted en stormfull novembernatt i 1595. Fortellingen introduserer sentrale personer, blant annet en kvinne og en kusk ved navn Casper, mens de ferdes på mørke og farefulle veier. Den antyder temaer som eventyr og spenning, der personlige kamper veves sammen med større samfunnsmessige problemer. Romanens åpning setter tonen gjennom levende beskrivelser av det harde været og det øde landskapet mens personene reiser fra Leiden til Haag. Vognen, som frakter en mystisk last, styres av kvinnen, som har kunnskap om omgivelsene som Casper mangler. Dette skaper spenning idet de kjemper mot naturkreftene. Scenen er ladet med forventning, særlig gjennom den svake klynkingen fra et barn i vognen, som på subtilt vis knyttes til deres hemmelige oppdrag. Når de nærmer seg bestemmelsesstedet, varsler fortellingen fengslende fremtidige møter og avsløringer som vil utfolde seg etter hvert som historiens historiske kontekst utdypes.