"Den hengtes tau" av Ponson du Terrail er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet, nærmere bestemt i 1889. Historien følger Rocambole, en sentral skikkelse som ser ut til å lede en gruppe svært ulike mennesker gjennom en farlig situasjon i underjordiske omgivelser. Fortellingen utfolder seg gjennom intense fareøyeblikk og antyder temaer som mot, fortvilelse og jakten på frihet mot undertrykkende krefter. Romanens begynnelse introduserer leserne for et kaotisk scenario der Rocambole og følgesvennene hans er fanget under bakken, omgitt av voldsomme sammenrasninger og trusselen om å bli oppdaget av politiet. Mens de navigerer gjennom mørket, forblir Rocambole rolig og strategisk. Han overveier situasjonen deres og gir følgesvennene råd mens han leter etter en fluktrute. Spenningen bygger seg opp da de oppdager en gammel tønne med krutt, noe som fører til en viktig plan med sprengstoff i et desperat forsøk på å skape en ny vei til friheten. Situasjonen tilspisser seg med den overhengende trusselen om å bli tatt og behovet for samarbeid mellom personene, og legger grunnlaget for et spennende eventyr i vente.