«Moja Pierwsza Bitwa: Opowiadanie Sierżanta» av Adam Mickiewicz er en fiktiv fortelling skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken skildrer opplevelsene til en ung soldat som levende beskriver sitt første møte med slaget og trekker paralleller mellom krigens spenning og opphisselsen ved den første kjærligheten. Den fanger soldatens følelsesmessige uro mens han manøvrerer gjennom krigens kaos og kameratskap, særlig innenfor rammen av polsk militærhistorie. Historien fortelles fra perspektivet til en sersjant som tjenestegjør i artilleriet under et betydningsfullt slag ved Stoczek. Hovedpersonen forteller om sin forvandling fra en håpefull rekrutt til en ansvarsfull leder, mens han opplever glede og engstelse i påvente av høydepunktet i den militære opplæringen. Etter hvert som slaget utspiller seg, observerer han kameratskapet mellom soldatene, artilleriets strategiske bevegelser og spenningen som følger etter kanonenes drønn. Med innslag av humor og refleksjoner over mot tegner fortellingen et levende bilde av både kameratskapet og krigens redsler, og hyller til slutt de polske styrkenes seier selv når oddsen er overveldende.