«Kappen og andre fortellinger» av Nikolaj Vasiljevitsj Gogol er en samling noveller skrevet tidlig på 1800-tallet. Fortellingene dreier seg ofte om absurditetene i livet i det russiske samfunnet, og bruker satire og humor til å kritisere skikkelser og deres dårskaper. En av hovedpersonene er Akaki Akakijevitsj, en titulærrådmann hvis liv tar en vending etter at han mister sin kjære kappe, som blir et symbol på hans sosiale posisjon og identitet. Innledningen til «Kappen» presenterer Akaki Akakijevitsj, en beskjeden og ubemerket statlig kontorist i St. Petersburg, som humoristisk fremstilles som fullstendig hengiven til sitt trivielle arbeid med å avskrive dokumenter. Gogol tegner et levende bilde av Akakis triste liv, preget av klær som ikke passer og kollegenes konstante latterliggjøring. Da Akaki oppdager hvor forfallen den gamle frakken hans er, og bestemmer seg for å skaffe seg en ny, legger fortellingen grunnlaget for forvandlingen hans og utforsker temaer som sosial fremmedgjøring og menneskets vilkår i et satirisk lys. Avsnittet antyder samspillet mellom samfunnets forventninger og personlige ambisjoner, og varsler de prøvelsene Akaki vil gjennomgå i jakten på verdighet gjennom noe så enkelt, men samtidig så dyptgripende, som en kappe.