«Tics and Their Treatment» av Henry Meige og E. Feindel er en vitenskapelig publikasjon skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket går i dybden på kliniske observasjoner og behandlingsmetoder knyttet til tics, som er ufrivillige bevegelser eller lyder som ofte overses i medisinsk litteratur. Forfatterne ønsker å løfte forståelsen av tics fra å være trivielle bevegelser til å bli betraktet som alvorlige medisinske problemer som fortjener grundig utredning og behandling. I begynnelsen av boken introduseres en pasient, O., hvis tilfelle tjener som et omfattende eksempel på ticsenes uttrykksformer og opphav. Det fortelles om hans kamp med ulike tics som begynte i barndommen, og dette illustrerer hvordan disse ufrivillige handlingene henger sammen med psykiske tilstander og vanemessige reaksjoner. O. gir innsiktsfulle selvobservasjoner omkring ticsenes oppstart og utvikling og reflekterer over samspillet mellom bevisst ønske og ufrivillige handlinger, samtidig som han drøfter familiære mønstre av tics i slektshistorien sin. Denne innholdsrike fortellingen legger grunnlaget for en dypere utforskning av ticsenes medisinske og psykologiske betydning i de påfølgende kapitlene.