«Magyarok: Elbeszélések» av Zsigmond Móricz er en novellesamling skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket fanger essensen av det ungarske livet på landsbygda og fremhever hverdagsopplevelsene og kampene til ulike personer, blant annet en omvandrende student som samler på folkeeventyr, en betyár (fredløs) og forskjellige medlemmer av lokalsamfunnet. Móricz’ fortellinger utforsker temaer som sosial klasse, tradisjoner på landsbygda og kompleksiteten i menneskelige relasjoner. Samlingen åpner med en omvandrende student hvis leting etter husly i en liten, ugjestmild landsby danner bakteppet for hans møter med lokalbefolkningen. Mens han prøver å finne et sted å sove, møter han en rekke personer, blant annet en mistenksom vert og et på vakt, men til slutt gjestfritt ektepar. I løpet av kvelden lærer han om livene og tradisjonene deres, blant annet fortellerkulturen han forsøker å dokumentere. Gjennom dette første møtet skaper Móricz et levende bilde av det ungarske landsbygdsamfunnet og fanger varmen, gjestfriheten og de underliggende spenningene som følger med tett knyttede lokalsamfunn.