«Hegels forelesninger over filosofiens historie: Bind 1 (av 3)» av Hegel er et filosofisk fagverk skrevet tidlig på 1800-tallet. Teksten er strukturert som en serie forelesninger som tar sikte på å gi en oversikt over og analyse av den historiske utviklingen av filosofisk tenkning gjennom tidene. Den utforsker ulike filosofiske systemer og fremhever ideenes utvikling og deres betydning i den bredere tenkningens historie. Verkets innledende del presenterer Hegels filosofiske perspektiv på filosofiens historie og metode. Han drøfter utfordringene ved å oversette ideene sine, og legger særlig vekt på sammenhengen mellom filosofien og dens ulike epoker. Hegel uttrykker et ønske om å blåse nytt liv i et fagfelt som han oppfatter har mistet sin plass i den offentlige bevisstheten, og antyder at filosofi ikke bare er en samling meninger, men en kontinuerlig utvikling av tenkningen som må forstås i sin historiske kontekst. Han understreker at filosofiens historie ikke bare er en opplisting av tidligere oppfatninger, men snarere en vesentlig del av filosofisk undersøkelse og forståelse, og hevder at hver filosofiske tradisjon bidrar til en dypere forståelse av sannheten.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/Lectures_on_the_History_of_Philosophy