«Hegels logikk» av Georg Wilhelm Friedrich Hegel er en filosofisk avhandling skrevet tidlig på 1800-tallet. Verket fungerer som en oversettelse og forklaring av Hegels «Encyklopedi over de filosofiske vitenskapene», med særlig fokus på avsnittet viet til logikken. Det utforsker Hegels tenkesystem og søker å omorganisere fornuftens og forståelsens prinsipper på en systematisk måte i jakten på sannheten. Innledningen til dette bindet presenterer Hegels filosofiske metodologi for leserne og understreker nødvendigheten av en disiplinert og grundig tilnærming til forståelsen av logikk som vitenskap. I stedet for å befatte seg med empiriske observasjoner hevder Hegel at filosofien må overskride det som bare er sansbart, og rette seg mot de underliggende sannhetene som knytter alle tilværelsens aspekter sammen – de som gjelder Gud, naturen og menneskets ånd. Han fremhever betydningen av tenkningen og hvordan den former vår forståelse av virkeligheten, og utfordrer leserne til å innse at ekte kunnskap ikke bare er subjektiv, men har sitt grunnlag i en bredere, sammenvevd fornuftsramme. Innledningen setter tonen for en dyptgående undersøkelse av hvordan menneskelig tenkning griper inn i forestillingene om væren, vesen og tilværelsens ytterste sannheter.
Hegel's Lectures on the History of Philosophy: Volume 3 (of 3)
W
B2
Wissenschaft der Logik — Band 1
P
C1
The Philosophy of Fine Art, volume 1 (of 4)
P
B2
Phänomenologie des Geistes
H
B2
Hegel's Lectures on the History of Philosophy: Volume 1 (of 3)
H
B2
Hegel's Lectures on the History of Philosophy: Volume 2 (of 3)