«Lifvet på Island under sagotiden» av Hans Hildebrand er en historisk fremstilling skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket utforsker livet i det gamle Island, særlig i sagatiden, og skildrer viktige begivenheter, fremtredende personer og de sosio-politiske forholdene i vikingtiden. Boken vil sannsynligvis appellere til lesere som er interessert i nordisk historie og de rike fortellingene som rommer denne særegne perioden. Innledningen presenterer temaet tidlig islandsk liv ved å beskrive motivene og begivenhetene som førte til at norrøne oppdagelsesreisende, særlig Ingolf og Leif, bosatte seg på Island. Den skildrer bakteppet av uro i Norge som følge av Harald Hårfagers fremvekst, noe som fikk mange til å søke en ny begynnelse på den avsidesliggende øya. Gjennom en blanding av sagaer og historiske henvisninger tegner Hildebrand et levende bilde av landets første bosetting, nybyggernes ambisjoner og de ulike skikkelsene som la ut på denne omveltende reisen. Dette grunnlaget baner vei for en dypere gjennomgang av Islands samfunnsmessige, juridiske og kulturelle utvikling i de påfølgende kapitlene.