«Prosafortellingene til Aleksandr Pushkin» av Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin er en samling noveller skrevet tidlig på 1800-tallet. Fortellingene rommer en rekke ulike temaer og handlinger og skildrer livet og kampene i det russiske samfunnet, med personer som sersjanter, adelsfamilier og bønder. Pusjkins verk går ofte i dybden på menneskelige følelser, relasjoner og det sosiopolitiske landskapet i hans samtid, noe som gjør denne samlingen til en dyptpløyende utforskning av menneskelig erfaring. I begynnelsen av «Prosafortellingene» starter fortellingen med «Kapteinens datter» og fokuserer på hovedpersonen, Pjotr Grinjov, hvis liv formes av farens beslutninger og forventningene som stilles til ham. Det innledende kapittelet avdekker Pjotrs idylliske barndom på farens gods, utdannelsen hans under en eksentrisk fransk huslærer og den påfølgende innrulleringen i hæren, noe som markerer et vendepunkt i livet hans idet han gjør seg klar til å forlate hjemmet. De første kapitlene etablerer rammen rundt og bakgrunnen for Pjotrs karakter, samtidig som de antyder kompleksiteten i hans fremtidige relasjoner, særlig til kapteinens datter, Maria. Denne innledende delen legger grunnlaget for en fortelling fylt med eventyr, konflikt og personlig utvikling.