Immanuel Kants «Religionen innenfor den rene fornuftens grenser» er et filosofisk verk utgitt mellom 1793 og 1794. Kant utvikler en religion som utelukkende bygger på fornuften, og undersøker om mennesket av natur er godt eller ondt. Han utforsker den «radikale ondskapen» i hvert menneske og fremstiller Kristus som et symbol på moralsk fullkommenhet. Verket skisserer hvordan menneskeheten kan utvikle seg mot moralsk fullkommenhet gjennom fornuften snarere enn åpenbaringen, introduserer begrepet «etisk samvelde» og skiller mellom synlige og usynlige kirker.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/Religion_within_the_Bounds_of_Bare_Reason Wikipedia page about this book: de.wikipedia.org/wiki/Die_Religion_innerhalb_der_Grenzen_der_blo%C3%9Fen_Vernunft