"The Sacred Wood: Essays on Poetry and Criticism" av T. S. Eliot er en samling litterære essays skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket utforsker ulike aspekter ved poesi og kritikk og gjenspeiler Eliots tanker om utviklingen av litterære praksiser og poetens og kritikerens roller i samfunnet. Det drøfter betydningen av tradisjon, forholdet mellom eldre og nyere verk og kritikkens rette funksjon innen litteraturen. Den innledende delen presenterer Eliots perspektiv på litteraturkritikk gjennom en refleksjon over Matthew Arnold og den romantiske generasjonen. Han kritiserer den overdrevne vektleggingen av personlige følelser i kritikken og kritikernes tendens til å vike fra den vesentlige oppgaven det er å forstå litteraturen i seg selv. Eliot uttrykker sin overbevisning om at ekte kritikk bør innebære en historisk bevissthet og anerkjenne tidligere verks innflytelse på samtidslitteraturen. Han understreker nødvendigheten av å forholde seg til hele den litterære tradisjonen og hevder at en poets verdi i seg selv er knyttet til vedkommendes forståelse av og forhold til både samtidige og historiske tekster. Dette legger grunnlaget for en dypere undersøkelse av den poetiske uttrykksformens natur og kritikerens rolle i å formulere og bevare kunstformen.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/The_Sacred_Wood