«Andrónica: Tragedia en tres actes y en vers» av Àngel Guimerà er en dramatisk tragedie skrevet på begynnelsen av 1900-tallet. Stykket utspiller seg i Anatolia i år 1022 og har en rekke rollefigurer, deriblant hovedpersonen Andrónica, samt keiseren Nicéfor og ulike adelsmenn, prester og soldater. Verket utforsker trolig temaer som makt, svik og folkets kamp mot tyranni, særlig mot Nicéfor, som synes å legemliggjøre et undertrykkende styre. Stykkets åpning introduserer et spent politisk klima i Anatolia, der Nicéfors styre utfordres samtidig som det hersker bekymring for svik og en overhengende trussel fra den bysantinske hæren. De første scenene skildrer samtaler mellom sentrale personer, som abbeden av Sant Thimur og ridderen Livani, mens de legger planer om å fjerne Nicéfor fra makten. Etter hvert som stemningen blir stadig mer spent, trer Andrónica frem som en avgjørende skikkelse som utfordrer keiserens autoritet, ivrig taler folkets sak og påpeker Nicéfors mangler. Dynamikken mellom rollefigurene antyder en konflikt under oppseiling, der personlige klagemål flettes sammen med den større kampen for frihet og rettferdighet, og danner opptakten til de dramatiske begivenhetene som utvilsomt vil utspille seg gjennom stykket.