«Ekteskap i Montserrat eller På jakt etter den bortkomne: En ferd i to akter og …» av Conrad Roure er et katalansk komediedrama skrevet på slutten av 1800-tallet. Handlingen utspiller seg under en livlig utflukt til klosteret i Montserrat og kretser rundt to uforenlige nygifte par – Bonifaci med den unge Cándida og den unge Martí med den eldre Pona – samt Miquel, en bonde som engstelig leter etter sin kone Roseta. Tonen er musikalsk og leken, med korsang, danser og mild satire over utfluktsreisende og småfunksjonærer, mens sjalusi og flørting utløser komiske gnisninger. Stykket begynner i en overfylt jernbanevogn på vei til Montserrat, der de reisende synger og småprater, og vi møter parene, den lystige Narcís og Miquel, som innrømmer at han har «mistet» Roseta. Ved klosteret ordnes innkvarteringen side om side, Ponas sjalusi blusser opp, og i måneskinnet ved eremittboligen Apòstols sørger et klønete byråd fra Bruch for komisk avveksling før alle danser sardana. I restaurantscenene skåler utfluktsreisende i lokal vin mens en fotograf strever med å arrangere et gruppeportrett; Cándida danser en vals, Pona erter Martí, og Miquel ødelegger et bilde ved å rope «Roseta!» mens han fortsetter letingen. På stiene til Cova og mot Sant Jeroni synger et kor av sjøfolk i et panoramisk mellomspill, og Narcís kommer omsider med beroligende nytt til Miquel via en melding fra en handelsmann om at Roseta har det bra, mens selskapet gjør seg klar til å fortsette utflukten – noen på esler, andre til fots.