«De Bello Gallico» og andre kommentarer av Julius Caesar er en historisk beretning skrevet mot slutten av det første århundret f.Kr. Verket beskriver Julius Caesars militære felttog i detalj, særlig erobringene hans i Gallia, der han søkte å utvide romersk innflytelse og hevde kontroll over ulike stammer. Gjennom en førstepersonsfortelling dokumenterer Caesar ikke bare taktiske manøvrer, men gir også innsikt i tidens politiske og sosiale klima, noe som gjør verket til en viktig primærkilde for forståelsen av romersk historie og militærstrategi. I begynnelsen av teksten presenterer Caesar Gallias geografiske og politiske landskap og påpeker at området er delt inn i tre hovedgrupper: belgierne, akvitanerne og gallerne eller kelterne. Han fremhever helvetierstammens tapperhet. Under lederen Orgetorix, drevet av sine ambisjoner, planlegger de å utvandre og erobre andre områder. Fortellingen skifter raskt til Caesars reaksjon da han får vite at helvetierne har til hensikt å passere gjennom romersk territorium. Han befestet Genève og forbereder seg på konflikt, noe som viser hans lederskap og strategiske dyktighet. De innledende kapitlene legger grunnlaget for den påfølgende militære konfrontasjonen og viser ikke bare Caesars militære taktikk, men også kompleksiteten i diplomati og stammeallianser i Gallia.