«Jeremia: Baird-forelesningen for 1922» av George Adam Smith er en vitenskapelig undersøkelse av den bibelske profeten Jeremia, skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket analyserer både Jeremias liv og lære, og fremhever hans personlige erfaringer, psykologiske dybde og poetiske uttrykk mens han navigerte i kompleksiteten ved sitt profetiske kall under en urolig periode for Israel. Innledningen til dette bindet gir en tydelig ramme for å forstå forelesningene som følger, med en utforskning av Jeremias karakter og betydningen av hans skrifter som utgangspunkt. Smith beskriver Jeremias introspeksjon, hans kamp med tro og plikt, og hans dype innflytelse på jødisk spiritualitet. Teksten reflekterer over hvordan Jeremias profetier ble formet av den historiske konteksten i livet hans, særlig det forestående babylonske fangenskapet, og danner et grunnlag for å drøfte temaene som gir gjenklang gjennom hans dype og poetiske uttrykk for sorg, håp og forløsning.