«Jeremias: Et dramatisk diktverk i ni bilder» av Stefan Zweig er et dramatisk verk skrevet tidlig på 1900-tallet. Skuespillet sentrerer rundt den bibelske skikkelsen Jeremia og utforsker temaer som profeti, konflikt og kampen for identitet og tro under turbulente omstendigheter. Gjennom fokuset på Jeremia og hans samspill med andre skikkelser går verket inn i de følelsesmessige og moralske dilemmaene et individ står overfor på bakgrunn av Jerusalems forestående undergang. I begynnelsen av skuespillet introduseres Jeremia på taket av hjemmet sitt, der han opplever et skremmende syn som varsler Jerusalems ødeleggelse. Han overveldes av en følelse av hastverk og gru og aner en forestående katastrofe som andre rundt ham avfeier. Mens han strever med sitt profetiske kall, blir han avbrutt av sin bekymrede mor, som oppfordrer ham til å konsentrere seg om å bygge et liv og oppfylle sine plikter som prest. Samtalen deres avdekker både Jeremias uro og samfunnspresset i hans tid, og danner grunnlaget for konflikten mellom hans profetiske oppdrag og forventningene fra menneskene rundt ham. Denne gripende innledningen etablerer den dramatiske intensiteten og følelsesmessige dybden som kjennetegner den videre utviklingen av historien.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/Jeremiah_(play))